
Yrkesskadeforsikring
Obligatorisk yrkesskadeforsikring ble innført med lov om yrkesskadeforsikring av 16. juni 1989 nr. 65. Fra 1. januar 1990 ble arbeidsgivere pålagt å tegne yrkesskadeforsikring i private forsikringsselskaper til fordel for arbeidstakere. Forsikringen dekker økonomiske tap som er oppstått ved yrkesskade eller yrkessykdom. Forsikringspremien regnes ut basert på antall forsikrede og type arbeidsoppgaver de utfører. Premien skal ikke innberettes som lønn på den enkelte.
Yrkesskadeforsikring dekker de ansatte økonomisk dersom de blir påført arbeidsrelaterte skader i arbeidstiden. Forsikringen omfatter ulykker som rammer den ansatte i arbeidstiden, på arbeidssted, samt sykdommer som er godkjent som yrkessykdommer av Rikstrygdeverket. Skader påført til/fra arbeid dekkes ikke av forsikringen/loven.
Forsikringen dekker de ansatte dersom skaden/sykdommen medfører dødsfall, ervervsuførhet (varig nedsatt evne til å erverve seg inntekt) eller invaliditet (permanent skade på kropp eller sanser, for eksempel tap av legemsdel eller blindhet). Forsikringen gir den ansatte/de etterlatte en kontantutbetaling som er fritatt inntektsskatt. I tillegg dekker forsikringen påførte og fremtidige merutgifter som følge av skaden/sykdommen. Forsikringen dekker den ansatte uavhengig av om arbeidsgiveren har utvist skyld eller ikke, men erstatningen kan reduseres eller bortfalle dersom den skadelidte forsettelig eller grovt uaktsomt har medvirket til skaden.
Det er gitt regler om standardisert erstatning, hvor erstatningens
størrelse vil være avhengig av den ansattes alder, sivilstand og
pensjonsgivende inntekt.
Disse oppgjørsreglene må følges av alle forsikringsselskaper som dekker denne forsikringen i Norge.